Schibsteds annonseinntekter er i en viss utstrekning påvirket av utviklingen i realøkonomiske størrelser som BNP-vekst og arbeidsledighet. Annonseinntektene i 2010 utgjorde 56 prosent (50 %) av totale inntekter hvor annonseinntekter fra stillingsmarkedene, og til dels eiendom, er de segmentene som er mest utsatt for konjunkturelle svingninger. Spesielt papiravisene i Media Norge, InfoJobs.net og deler av Finn.no har annonseinntekter innenfor disse segmentene. Totale annonseinntekter fra stillings- og eiendomssegmentet utgjorde i 2010 i underkant av 15 prosent av konsernets totale inntekter. Fremtidig vekst forventes i stor grad å komme fra konsumentorienterte rubrikktjenester som Blocket og Leboncoin. Disse inntektene vurderes å være lite sykliske.
Schibsted har norske kroner som basisvaluta, men er gjennom virksomhet utenfor Norge også eksponert for endringer i andre lands valutakurser, hovedsakelig euro og svenske kroner. Schibsted har valutarisiko knyttet til balanseførte pengeposter og omregning av eierandeler i utenlandske enheter. Konsernet benytter lån i utenlandsk valuta, terminkontrakter og en rente- og valutaswap for å redusere valutarisikoen. Beholdningen av lån i utenlandsk valuta og terminkontrakter styres aktivt i tråd med konsernets strategi for å redusere valutarisiko.
Valutakurssvingninger vil kunne påvirke netto rentebærende gjeld i forhold til driftsresultat (EBITDA). En generell svekkelse av NOK på 10 prosent vil øke netto rentebærende gjeld med ca. NOK 177 mill. per 31.12.10 og svekke nøkkeltallet netto rentebærende gjeld i forhold til EBITDA med ca. 0,08.
Av konsernets gjeld per 31.12.2010 er tilnærmet 100 prosent til flytende rente. Konsernets gjeld påvirkes av endringer i rentemarkedet: For hver 1 prosentpoengs endring i den flytende rente, endres Schibsteds rentekostnader med ca NOK 25 mill.
Schibsted forbruker avispapir og er derfor eksponert mot prisendringer i papirmarkedet. En endring i prisen på 1 prosentpoeng gir et utslag i råvarekostnaden på cirka NOK 8 mill. per år. Avispapirprisene for Norge, Sverige og Spania forhandles årlig med leverandørene og er fastsatt for 2011.
Konsernet har ved utgangen av 2010 begrenset eksponering i aksjemarkedet og derfor mindre tapsrisiko.
Det er lav kredittrisiko knyttet til konsernets opplagsinntekter ettersom mange av konsernets produkter selges basert på forhåndsbetaling (abonnementsavisene), eller ved kontant betaling (løssalgsavisene). For store deler av konsernets annonseomsetning er det etablert depositumsordninger og kredittforsikringer. For private annonser på nett skjer en betydelig andel av betalingen ved belastning av kredittkort ved bestilling av annonsen.
Kulturdepartementet oppnevnte i 2009 Mediestøtteutvalget med mandat til å foreta en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet, herunder de direkte pressestøtteordningene og fritaket fra merverdiavgiften. Utvalget avga sin innstilling i desember 2010. Utvalget er splittet i spørsmålet om videreføring av nullsats på merverdiavgift for papiraviser. Flertallet mener at nullsats for papiraviser skal videreføres, kombinert med lav merverdiavgift (8 %) på digitale tjenester, mens mindretallet vil at det skal innføres lav sats (8 %) for alle typer medier. Kulturdepartementet har fastsatt høringsfristen til mandag 18. april 2011, og saken vil bli gjenstand for videre politisk behandling.